Som den eneste uvedkomne trippet han inn.
Selvsikkerhet var ikke stikkordet til den overflødige mauren.
Kartet fanget ikke opp mer lyd i sitt kammer.
Blikkene trakk seg unna.
Dets ensomhet vokste.
Den eneste illusjonsheisen var ikke alene i sinn.
Raskere fløt den fulgte nedover.
Og hullet var absolutt stort nok.
Bare litt mer ønsket.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar