Ovnmekanisme

Tolv slag før kranen.
Der satt hun, helt ubemerket.
Kua fordampet som enhver tilleggspakke.
Hvor ble du av?
Høna er alene!
Angrip!

Skoghulen

I mørket lusker den varsomme krokodillen.

Hvor har alle gjemt seg?

Titt tei!

Hjelmen sutrer og klasker seg oppover halsen.

Minimum!!

Skulle ikke dere gå?

Jo ... Men sveisen mangler ingen.

Kløe

Tunge tider farer.
I garn sitter hun.
De hekler som eselets øredråpe.
Overvåkelsen triller av sted.
Fort, fort!
Kaldblods er du.
Kaldblods.

Adel

Inn, mine duer, løp, løp.
Da det ikke var flere igjen, dro de med det samme.
Harene sprintet som hardest.
Igjen var natten blitt til vann.
Overlevelse.
Det er det det burde hete.

Kundene

Snok og krik, men ikke bråk.
Vask og tolk, men ikke svan.
Men varsomt over bekken skal det sildre kanter.
Kanter som en gang ville bli, men aldri ble.
Som nå sildrer.
Som nå glemmer.
Men som ikke kan.

Snora

Bindingen satte seg fast.
Men ikke før hadde den løsnet, satte den andre bindingen seg fast.
Det eneste som ikke satte seg fast, var viljestyrken.
Mens endene kvekket, trillet skrikene.
Trill, trill, trill, kvekk?

Iven

I skapet der skjebnen ligger på gløtt.
Der skotter flammer opp av asken.
Men trillende rusler ingen mann forbi.
Kvikketi kvakke.
Som bolle så krabat.
Men den lille trillende la ingen merke til.
Han var alene bak skyggesvoren.

Sukkersalt

I flammens intense heteøyeblikk
Hviler krakken smått nå som den kan.
Ingen andre forsto ytringsbehovet som tilhørte de skrikende.
Men overlegen skal man dog ei være.

Tråkket

I underkastende siluett, svever skyene av egen vilje.
I hennes midje, var det intenatende insekter.
Insekter som senere skulle bli føden.
I bare tre uker, hadde alt havnet i den samme grøten.
Men nå er det på tide med raknet javn!

Innbrudd

Hansken vakte ingen oppmerksomhet.
Alle rundt kavet seg gjennom mengden.
Men den ble bare tykkere og tykkere.
Tykkere av skum, skum fra deres sjel.
Hvems sjel?
Alle de andre sine.
Men ikke din!

Trøtthet

Jeg er sliten.
Der har du meg.
Jeg er en slit.

Dette er dyret.
Dyret vi alle leter etter.
Men ingen andre finner,
enn den selv.
Men under furuen
ligger en gammel mann
med kikkert.
Han skotter og skotter.
Men får aldri tak.
Det gjør ikke noe.
Han er fornøyd med å se.

Underholdningsbøtte

Jeg har nettopp vært innom en av de beste internettsidene jeg har sett i mitt liv!
For å koble litt vekk fra de poetiske, dype, estetisk vakre, gjennomtenkte og tidsibelagte innleggene, er dette innlegget en dedikasjon til http://www.funpage.no
Ta en titt og spar tusen skritt!

Jeg er en vepps

Som tallene i vinden skriker "stopp!",
roper passasjerene i forbifarten:
"Ikke! Det ødelegger alt!"
For skjebnen som kommer er ikke verre enn den som kunne ha vært.
Men det vet man jo ikke før man når den.

Hvor ligger den?

Mannen lette og lette.
Han fant ingenting.
Men kvinnen som kom senere, som aldri lette.
Hun fant heller ingenting.
Livet er kompakt.

Også

Drømmen hjemsøker den som forkaster den.
Hvorfor er det slik at den eneste som vinner er den som ikke prøver på det?
Mennesket har en ubetvilelig evne til å oppnå hva det ikke vil.

Drivhuset

Kretsende kryper de nærmere.
Nærmere gløden de ikke aner finnes.
Men akkurat når de er litt for nære.
Ja, da er det ingen som unnslipper konsekvensenes tenner.

Peisen

Bak støvet, graver han frem gamle blader.
"Isak", står det i dem, med hans gamle håndskrift.
Han kan ikke tro lukten som kommer tilbake
Når han åpner de første sidene.
Lukten av minner.
Lukten av lukt.