God jul!

Ark og ti.
Smyger kaffen seg bak benken?

Faren din var med.
Krum kransekaken, for her skal det bli sirkel og jul!

Liten

Du skjønner.
Det fanger meg.
Og jeg vet at det ikke er en eneste vei unna.
Så det er ingen vits i å prøve å rømme.
Jeg må bare prøve å male det i yndlingsfargen min.

Det er grønn.

Kvifs

Den karamelliserte spratt lavest.
De kompromissa.
Men hjalp det?

Avspark

Jeg trilles ut.
Huff, her inne blir jeg låst til trøttheten siver inn over allmennheten.
Og å komme tilbake i min neste tilstand blir unødvendig.
La meg støve ned med den høylytte lysten i summende omkrets.

Hadde jeg bare hatt flere liv.

Lukk

Tårnet rekker å bygge seg ganske høyt.
Men så kommer de og raser det igjen.
Jeg lurer på om det noen gang blir så høyt
at
de aldri kommer til å klare å rase det.

Tre

Tre

To

To

En

En

Egg

Natt.
Klør.
Vi ringer 4 ganger.
Det er ikke bare eventyr som kan harselere morgenkvisten.

Alt

Litt opp.
Litt ned.

Men fra himmelen er det lang vei ned til jorda.
Lynkink.

Håndjern

Noe knuger rundt ham.
Rommet ble utvidet til fatteevnens grense.
Hånden slipper den som svømmer imot flodbølgen.
Men er det så dumt å leve i den lune hånden?

Trådene

Himmelens jernrør stirrer olmt ned på meg.
Jeg hopper ikke høyere enn en drøy meter.

Alle rundt meg vil meg vondt?
Hvor er jeg?

Jeg vil flykte.
Jeg løper så langt jeg kommer.
Men hvor enn jeg ender er det nye gjerder som binder meg fast.

Endelig fant jeg en grotte jeg kan leve i.
Jeg blandet noe herfra og noe derfra.
Og nå bor jeg i en celle.
Resten av livet.

Fisken

De ligger på et bord.
6/5 stykker.
Jeg fisket ikke halvparten av dem engang, men vi deler likt allikevel.
Jeg hjalp deg å sette på agn.

Jeg dytter deg opp så du kan dra meg opp til der du er.
Men det var aldri meningen at du skulle få vite det.

Pepperkaker

Det ligger 100 små pepperkaker på et bord.
Hvor mange spiser du?
7-12 stykker, kanskje?

Det ligger 16 små pepperkaker på et bord.
Hvor mange spiser du?
16

Parasitten

En rask vridning.
En høyreskrånende stolpe.
Måkene letter.
De flyr ned i vannet. På jakt etter fisk?
Men de finner ingen fisk.
Det er ingen fisk i havet.
De er bare blitt lurt.

Men sammen med alt dette, blir alt så mye klarere.
Og parasitten flyr vekk.
Men den kommer nok snart tilbake!

Og den vokser seg stor over tid.

Flodbølgeformet

Der det daler så lekent nedover.
Jeg følger det med øynene.
Det er straks rett foran meg.
Jeg graver det bort fra lufta!
Men der er et til!
Og bak det igjen, enda et!
Og igjen!
Men de blir større og større.

Jeg lurer på når de begynner å bli mindre og mindre?
Snøfnugg er rare.

Gjennomsiktige sider

Jeg blar i boka.
Er det en feil fra redaksjonens side?
Det er ingen skrift på noen av sidene!
Jeg mener, innholdsfortegnelsen er der.
Alt som kommer står klart på forhånd.
Men det kommer liksom aldri.

Jeg skulle aldri ha skrevet denne boka.

Drøm lett

Jeg skotter ned over de utallige mulighetene.
Alle er så bra, bare på forskjellige måter.
Jeg vet ikke hvor jeg skal lande.
Jeg hadde ikke trodd at så mange planeter ville være mottakelige for romskipet mitt!

Jeg får vente på den som har et skilt med navnet mitt på!

Apen

Vi har en ny verdensmester i alt!
Det er en ape.
Men det som er så spesielt med denne apen er at før den ble verdensmester i noe, så skrev den Shakespeares samlede.

Jeg tror kanskje jeg kunne ha blitt bedre enn apen på skateboard.
Men jeg orker ikke å skrive Shakespeares samlede.
Spørsmålet er bare om jeg egentlig vil.

Bomben

Jeg begynner i dag å bygge meg et romskip.
Jeg skal være klar for å dra i 2012.
Så slipper jeg å stå der i kulden og se kometen komme.

Trykk

Det er ikke egentlig en dans.
Men det kalles en dans.
I ung alder blir jo all bevegelse til dans.
Men spesielt disse synkroniserte bevegelsene.
Det er livsviktig.
Men så er det jo ikke ekte, da.

R

Rart, det der ...
Rettferdighet, kløe, makt. Alle ordene man ikke kan forklare.
Reklamen påvirker oss liksom ikke, men
Rett skal være rett. Det har en viss effekt.

Radikale mennesker bare vet å unngå den.

Kor ved toaletter

Jeg stirrer utover havet.
Brisen fisler i håret mitt.
Den eneste som står bak meg er speilbildet av meg selv.
Men jeg ser ikke speilbildet, for jeg snur meg ikke.
Allikevel vet jeg at det er der.
Og speilbildet ser den andre retningen.

Jeg fortsetter å stirre ut i havet.
Men jeg tør ikke å stupe.
For jeg vet ikke om speilbildet mitt også stuper.

Den sub

Pirk, pirk.
Det er fremdeles mer som skal ut!
Det er vanskelig å få det ut fra det tynne røret.
Vi trenger en annen teknikk, tror jeg.
Øvelse gjør mester.

..-----''''''-