Vannkompakt

I vanntanken vil ekkoet ikke slippe igjennom.
Fuglekvitter setter seg fast.
Men selv om det ser ut som om det står stille,
går det bare veldig sakte.
I lyset av hullene, faller fugler igjennom.
Levende fugler.
Fugler som lever av å spise andres bær.
Fuglene eide eggene en gang, men de var frastjålet.
Over tynn is vil vakker sommer skinne.

Trollet

Gå varsomt forbi hulen.
Snøen her ute, kan plutselig slutte å dale.
Men tenk om den øker i intensitet!
Åh, da er vi i hvert fall på tynn is!
La oss bare gå forsiktig, og sakte forbi ...

De døde samme natt.

Krakken

Det flytende bildet.
Det svekker horisonten med sin utstråling.
Da ingen mann kom i land.
Det var da jeg så mine fire alternativer, og alle var like.

Lever du?

Lever du i havet?
Lever du under bakken?
Lever du i ditt eget sinn?
Lever du på jorden?
Lever du blant menneskene?
Lever du på en scene?
Hvor lever du?

Fabrikken

Ut av jernet.
Ti stolte menn kommer løpende ut.
De går saktere jo lenger de kommer.
Kråken stirrer med bakblikket fra siden.
Den letter misfornøyd opp med kjedet den tok.
Som ingen merket før det var for sent.

Antisurhet

Kongen sitter daff på tronen sin.
Ingen tør gå inn.
Man vet at det minste støv vil drepe en om kongen finner det.
Kongen blir sittende med døden i sine hender.
Men ingen konge lever uten sine undersåtter.
Dø, konge, av lengsel.

Dugg

Samtlige vil foreslå å trekke seg.
Noen ytterst få vil bli igjen.
Kanskje vil noen innse at håpet er ute i prosessen.
Men til alle dere som blir igjen.
Vit at om alt håp er ute, er ikke nødvendigvis troen ute.
Så bygg, og bygg vel.
Vi skal reise!

Dib dab

Kun flyet og skyene øker kretsen.
Larven stirrer lengselsfullt opp på dem.
Hvilken kraft var det som skapte deres fornøyelse?
Og hva gjorde min egen skjebne omvendt?
Kjernen i fysikken av meg selv og alt annet.
Alt hviler på agn og uro.

Sov Under

For en fantastisk natur det er her.
Mellom klippene, i V-dalen.
Der er bringebærbuskene.
Jeg har tatt med meg saltet mitt.
Bon Appétit!

Talk

Vi svinger i ringene.
De svinger likt som oss.
Kanskje ikke så rart, siden vi følger samme gravitasjonssvingning.
Er det det som kalles G-kraft? At vi har bevegelsesenergi sidelengs?
Jeg skal slenge mil i all evighet.
Og det er bare en ting som stopper meg.
Den vil stoppe meg.
Jeg vet det.

Hva - vil - du - heeeeelt -a-lene?
Hvor-for kom-mer - du - til - meg - så - tidlig?
Har - du - ikke - vært og sett - på - bilder?
Jeg - eeer - da ikke - helt - a-lene.

Potet

Potte.
Pote.
Poter.
Fire poter.
Fire minus to er to.
Men hva er åtte minus to?
5+1?
6+0?
4+2?
3+3?
uendelig med tær og trær i bakken.

Sedvanshan

Kulimarer over bukkens braute heid.
Med jov og tjad som styrets klánpeid.
Men tønner trilles i all manns midje.
To tå lå nå i oversilje.

Lagtåken

Stenen sikler over bekkens sildring gjennom grus og annet skitt.
Den sitter der og gransker, mens den sakte og varsomt skrumper inn og blir til en del av helheten.
I over ti år nå.
I over ti år har den sittet der og glodd.
Stirret, observert, og lengtet.
Lengtet etter det livet som ebber ut like sakte som alltid før.

Panser

Vokt dem!
Hold den fanget inni munnen.
Vi vil ikke at den skal slippe ut, da går den amok.

Som fot, så fri

Under bakken.
Graver dere hardere, finner dere mer.
Vil dere løs, så finner dere fred.
Men over alt støvet, der hvor himmelen synes klar og blå.
Vifter en enslig kvinne iført hvitt med et hvitt flagg.
Vift, vift.

Å lage tro

Putt disse pinnene mellom øyelokkene.
Den eneste grunnen til å lukke øynene er å kansellere.
Men det vil du ikke!
Jeg ser at dine øyne er åpne.
Hold fast i lyset.
Det blir ingen skygge.

Kvinnene

Fire stykker står samlet på et lite platå tre trappetrinn opp fra bakken.
Det er terskelen inn til en av kvinnenes hjem.
"Er'a sure?"
Nei, de er nok ikke sure, bare furte.
Kjenner du ikke dine kvinner?
Kjenner du ikke dine menn?
Man er bare én, og bare én forblir man til tross forviklinger av selvsyn.

Tots

Vel, her er vi igjen.
De står og stirrer opp på vulkanveggen foran dem.
Inni den vet de at de aldri kommer til å finne frem uten den gylne gjenstanden.
Magnus har den med seg. Det har alltid vært hans ansvar å ta vare på den.
Han trekker den frem, dytter den i sprekken, og teller.
Alle teller inni seg.
De har en viss peiling på hvor fort man skal telle for å gjøre det synkront.
Og over alle, åpner himmelen seg.
Men det ser de ikke.

Spøkelset

Bak trærne lusker spøkelset.
Det trenger ikke gjemme seg bak treet, for det er jo usynlig.
Men det gjemmer seg ikke for menneskene.
Det gjemmer seg for de andre spøkelsene.
Opp og ned etter hvor den andre er.
Men med gang alle slutter å lete, kommer spøkelset frem.
Og alle kan se det.

Hestehoven

Scannen var gjennomført.
Resultatet kommer om tre uker.
Mens han venter, blir ingenting gjort.
Kluten henger våt over kanten, ikke i stand til å anvendes til det bedre.
Det eneste som forbandt mennesket og svaret, var håpet.
Nå er håpet om en fortsettelse borte.
Etter to uker, var håpet borte.
Som håp, så menneske.

Markaber

Foran oss, litt hevet, står de.
Stolte for å vise frem det de selv har laget.
Men har de?
I salen sitter en medkreator.
Han titter, og vet mer enn alle andre.
Mer enn de andre hevede, som ikke kan se seg selv.

Spoil

Over en død sky kretser imaginære jur.
Kadavere godter seg over det de kanskje vil oppnå en senere gang.
Men når alle har samme mål, blir det ingen konflikt.
Ingen kommer til månen, og den er flat.