Tots

Vel, her er vi igjen.
De står og stirrer opp på vulkanveggen foran dem.
Inni den vet de at de aldri kommer til å finne frem uten den gylne gjenstanden.
Magnus har den med seg. Det har alltid vært hans ansvar å ta vare på den.
Han trekker den frem, dytter den i sprekken, og teller.
Alle teller inni seg.
De har en viss peiling på hvor fort man skal telle for å gjøre det synkront.
Og over alle, åpner himmelen seg.
Men det ser de ikke.