Lagtåken

Stenen sikler over bekkens sildring gjennom grus og annet skitt.
Den sitter der og gransker, mens den sakte og varsomt skrumper inn og blir til en del av helheten.
I over ti år nå.
I over ti år har den sittet der og glodd.
Stirret, observert, og lengtet.
Lengtet etter det livet som ebber ut like sakte som alltid før.