Gløtt

Karavanen stopper opp.
De myser utover ørkenen der deres faste oase som vanlig ligger og venter på å reddde dem.
Den usynlige reven lusker vekk fra vannkanten uten å lage ringer i det glinsende vannet.
Skålen utbringes, koppene fylles og kroppene vætes.
Det trygge vannet som alltid har reddet dem smiler et rolig, umerkelig smil.
Bare skjelettene fra karavanen ligger igjen etter at det giftige vannet har fordampet.
Den onde oasen, den onde reven.