Uansett hvor fort jeg går, er avstanden den samme.
Den løper foran meg i nøyaktig mitt tempo.
Så jeg får aldri fanget den.
Kanskje jeg bare skal sette meg her og vente.
Da løper den jo ingen steder!
Kai bukter seg forbi.
Genitiv?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar