En historie

Vi våknet i samme seng, med bakgrunnen som et tåkete minne.
Ikke før jeg fikk blunket i triplett var det det slo meg.
Gårsdagen hadde bydd på uante overraskelser.
Akkurat under point of no return hadde sjokket ankommet mitt sinn.
Etter point of no return er det ingen vei tilbake.
Jeg tenkte vel at det ikke spilte noen rolle.
Bakfull er ikke optimal tilstand, det skulle jeg få oppleve nå som dagen før.
Man lærer kanskje å skille etter hvert.
Man lærer kanskje også å kaste seg utenfor stupet av en monolog.
Med utspring for langt unna til å kunne redde seg fra fallet.
Helt til man ser, det er ingen bunn.
Det er bare et nytt fall fra toppen av.
Alt henger sammen.
Det gjør jeg og.