Deitan

Javn var fredfull og kroket.
Han sjekket stadig til pasientene sine.
Han passet på at de fikk sine piller.
Baktanken var det ingen som visste om.
Men en dag visste alle om den.
Og Javn var ikke lenger den Javn alle hadde trodd han hadde vært.
Han ble endelig den Javn han var.