Furuen vokste seg større og større.
Mine fotavtrykk på grenene var ikke nok til å rive den ned.
Dens nedrivning ville være både dens og min.
Jenta som sannsynligvis ikke engang visste om furuen, gikk glipp av den største delen av livet hennes.
Kort tid senere ble furuen den såkalte lykkesmed.
Men furuen hadde neppe gjort noe annet enn å bare være.
Men allikevel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar