Ut og inn av firkanten.
Bare bunnen stikker opp.
Litt og litt mer for hver gang. Kanskje?
I den blinde sonen hører man bare knirkene.
Knirkene fra alt, så vel som ingenting.
Damen på den røde terasse roper.
Så ble alt stille.
Bare vinden lagde lyd i den stille firkanten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
ÅÅÅ liker det!!! <3
SvarSlett